Generelt om prøvetaking og prøvehåndtering

Generelt om prøvetaking og prøvehåndtering

Et analyseresultat kan aldri bli bedre enn kvaliteten på prøvematerialet. Forhold vedrørende pasienten, prøvetakingen, håndteringen, oppbevaringen og forsendelsen av prøven, det man kaller de preanalytiske faktorer, influerer ofte sterkere på analyseresultatene enn den analytiske variasjonen. Under hver analyseomtale er derfor et eget avsnitt om pasientforberedelser og prøvetaking med anbefalinger som må følges, for at analyseresultatene skal bli korrekte. I dette kapitlet er kun en del generelle prinsipper kort omtalt.

Pasientforberedelse

En del analyser krever at det må tas prøve fra fastende pasient. Faste betyr vanligvis at pasienten ikke skal ha spist, drukket eller røkt de siste 12 timer. Andre analyser krever en spesiell diett, eller at pasienten må utelate visse matvarer eller medikamenter. Dette står anført under den enkelte analyse.
Tidspunktet for prøvetakingen kan ha stor betydning for en del analyser. Spesielt gjelder dette for de substanser som varierer i løpet av døgnet, for eksempel P-jern og P-kortisol. Følg derfor anvisningene som er gitt i analysekapitlet.
Kroppsstillingen påvirker konsentrasjonen av en del høymolekylære stoffer og cellulære partikler, innbefattet proteinbundne substanser. Konsentrasjonen av disse øker med opp til 10 % fra liggende til stående stilling. Det anbefales å ta prøven med pasienten sittende eller liggende etter å ha innehatt denne stillingen i minst 15 minutter. Referanseområdene er fra sittende personer.
Fysisk aktivitet kan gi økt konsentrasjon av enkelte substanser i blodet. Dette gjelder for eksempel for s-kreatinkinase (CK).
Både fysisk og psykisk stress påvirker konsentrasjonen av en rekke substanser i blodet, for eksempel prolaktin, adrenalin, ACTH og kortisol.

Prøvetaking

NB! Verifisér først pasientens identitet. Ta prøvene og merk alle rørene før du forlater pasienten.
Desinfeksjon av stikkstedet. Som hovedregel anbefales desinfeksjon av stikkstedet ved prøvetaking på spedbarn og personer med nedsatt immunforsvar, samt ved taking av blodkultur. Det kan for eksempel benyttes 70 % isopropanol eller 0,5 % klorheksidin i 60 % w/v spritoppløsning. La desinfeksjonsmidlet tørke i minst 30 sekunder før prøvetakingen.
Stase (egentlig stuvning) og muskelpumping fører til utsiving av plasma fra blodbanen. Dette kan gi konsentrasjonsøkning av høymolekylære stoffer og cellulære partikler, samt endret pH og omfordeling av intra- og ekstracellulære bestanddeler. Generelt bør derfor stase og «pumping» med muskulaturen unngås. Hvis nødvendig må stasen vare kortest mulig og oppheves så snart nålen er ført inn i venen. Behovet for stase kan reduseres ved å varme opp ekstremiteten.

Utstyr

Blodprøver: Bruk kun engangsutstyr. Vi anbefaler bruk av vakuumrør til blodprøvetaking. Vakuumrør er enkle å bruke og reduserer faren for blodsmitte. De er silikonbelagt på innsiden for å hindre adhesjon av koagelet til rørveggen, og for å redusere faren for hemolyse. Rørene fås med tilsetning av ulike antikoaguleringsmidler til fremstilling av fullblod eller plasma, og i ulike typer, med og uten separasjonsgel eller med og uten trombintilsetning, til fremstilling av serum. Ved korrekt sentrifugering vil separasjonsgelen legge seg som en barriere mellom koagel og serum, slik at serum kan oppbevares i inntil 48 timer. Alle vakuumrør er datostemplet. Rør som er utgått på dato kan ha redusert vakuum, noe som fører til feil prøvevolum. Dessuten kan eventuell separasjonsgel endre karakter og tilsetningsstoffer og silikonbelegg på innsiden av røret ødelegges ved for lang lagring. Under hver analysebeskrivelse i analysekapitlet er anført hvilket prøvemateriale som skal benyttes.

Rørtype: Korkfarge:
 Rør uten tilsetning (Aluminium)  Hvit/Sort
 Citratrør*  Blå/Sort
 Rør til spormetaller (Kobber, Krom, Sink)  Blå/Blå m/rødt på etikett
 Rør til spormetaller (Bly, Kadmium, Kvikksølv, Mangan)  Blå/Blå m/blått på etikett
 Serumrør m/gel  Rød/Gul
 Heparinrør m/gel (NT-proBNP, D-dimer, Cystatin-C)  Grønn/Gul
 EDTA-rør  Lilla/Sort
 EDTA-rør m/gel (PTH)  Hvit/Gul
*Citratrør benyttes pt. ikke i vårt analyserepertoar.

Etter at rør med gel og/eller tilsetning er fylt, vendes røret straks forsiktig opp/ned 10 ganger for blanding. Dette gjelder alle typer tilsetninger. Ikke rist røret!

Urinprøver: Spesialbeholdere av plast med vakuum utleveres fra laboratoriet. Disse har den fordel at de har en hendig størrelse, er hygieniske, tillater inspeksjon av urinen og kan settes direkte i en sentrifuge.

Prøvemateriale

Under den enkelte analysebeskrivelse står oppført hvilket prøvemateriale som er påkrevet. NB! Håndter ethvert prøvemateriale som smittefarlig!

Serum
Fremstilling ved bruk av vakuumrør med gel («gelrør): NB! Gelrør kan ikke benyttes til alle analyser, for eksempel til sporelementanalyser. Bruk ikke gelrør som har vært utsatt for høyere temperatur enn romtemperatur, eller som har utgått holdbarhetsdato. Vend prøven rolig 10 ganger umiddelbart etter prøvetakingen. La den stå til fullstendig koagulering i opprett stilling i minimum 45 minutter, maksimum 2 timer. Sentrifuger i «swing-out-sentrifuge ved 2000 • g (avhengig av rørtype) i 12 minutter. (Behold proppen på røret under koagulering og sentrifugering.) Inspisér gelrøret etter sentrifugeringen og etter å ha snudd røret opp ned. Gellaget skal ligge som en kompakt skive vannrett over blodlegemene, og serum over skal ikke være blodtilblandet. Hvis serum kan analyseres innen 48 timer (obs. helg), sendes gelrøret uåpnet til laboratoriet. Hvis ikke, må serum pipetteres over i et plastrør før det sendes. Ved blodtilblanding må serum overføres til et nytt rør, sentrifugeres og så overføres til et forsendelsesrør.
Formel for g-belastning: g = O^2 · R · 11,1 · 10^–6
O = omdreiningstallet per minutt (= rpm, revolutions per minute) R = horisontal avstand målt i cm fra sentrifugens akse til bunnen av røret med rørholderne i vannrett stilling

Omdreiningshastighet som gir ca. 2000 · g

Svingradius i cm*  Omdreininger per minutt** 
10 4250
11 4100
12 3900
13 3700
14 3600
 15  3450
 16  3350
 17  3250
 18  3150
 19  3100
 20  3000

*Avstand fra sentrifugens akse til bunnen av røret med rørholderen i vannrett stilling. **Avrundet til nærmeste 50.

Plasma Blodet tappes på vakuumrør tilsatt EDTA, heparin eller citrat. Umiddelbart etter prøvetakingen vendes røret rolig 10 ganger for at blod og antikoagulant skal blandes godt. Sentrifugering av prøven (ca. 2000 • g i 12 minutter) foretas snarest, senest innen to timer. Plasma pipetteres over i plastrør med engangs pasteur-pipette. Plasma skal være fritt for blodlegemer og hemolyse. Merk røret med «citrat-plasma, «heparin-plasma eller liknende etter hvilken antikoagulant som er brukt.

Fullblod Med fullblod menes enten blod tatt på vakuumrør uten tilsetning og hvor hele røret med både blodlegemer og serum sendes til laboratoriet, eller fullblod tilsatt antikoagulant. I sistnevnte tilfelle benyttes gjerne uttrykkene «EDTA-blod, «heparin-blod eller liknende etter hvilken antikoagulant som er brukt.

Samling av døgnurin Pasienten må instrueres nøye om fremgangsmåten! Første morgenurin kastes. Tidspunktet noteres. Deretter samles all urin i en beholder til og med morgenurinen dagen etter, som lates på samme tidspunkt som urinsamlingen startet dagen før. Hele døgnmengden blandes godt, volumet måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut en porsjon av prøven til analyse. Beholderen skal stå kaldt (kjøleskap) under urinsamlingen. Prøvemengder og eventuelle tilsetninger er anført under den enkelte analyse.

Morgenurin Urin lates om morgenen før fysisk aktivitet, umiddelbart etter liggende stilling. Prøven oppbevares kaldt.

Midtstråleurin Før vannlatingen trekker kvinnene kjønnsleppene til siden, mennene trekker forhuden tilbake. Første urinporsjon lates i toalettet. Neste urinporsjon lates direkte i en dertil egnet steril beholder. Den resterende urinmengde lates i toalettet.

Oppbevaring

Blodprøvene skal stå i romtemperatur før serum er separert fra blodlegemene. Sentrifugerte gelglass og serumprøver oppbevares deretter i kjøleskap. Holdbarheten er da minst 7 døgn for de fleste analyser. Etter 7 døgn i laboratoriet blir prøvene kastet. Ved oppbevaring i kjøleskap skal prøvene stå mørkt. Særlig viktig er det å unngå lyseksponering for prøver til bilirubin, folat, kreatinkinase (CK) og D-vitamin.

EDTA-blodprøver til hematologisk undersøkelse oppbevares ved romtemperatur dersom de undersøkes innen 8 timer. Ved oppbevaring utover 8 timer skal de oppbevares i kjøleskap.

EDTA-blodprøver til HbA1c oppbevares i kjøleskap.

EDTA-blodprøver til senkningsreaksjon (SR) bør analyseres innen 2 timer, men er holdbare i inntil 24 timer i kjøleskap.

Urinprøver bør undersøkes snarest. Ved oppbevaring skal urinprøver stå i kjøleskap.

Forsendelse – emballasjeforskrifter

Samtlige prøverør som sendes til laboratoriet, skal være tydelig merket med barkodeetiketter fra rekvisisjonen eller generert fra journalsystemet. Rekvisisjonen må utfylles tydelig og fullstendig. Hvis rekvirenten har krysset av for en medisinsk vurdering av prøveresultatene, må aktuell problemstilling og relevante kliniske opplysninger anføres. Det samme gjelder hvis man har rekvirert serum-proteinelektroforese (M-komponentanalyse) eller urin-elektroforese. Håndtering av postforsendelser med biologisk materiale kan medføre smittefare dersom emballasjen ikke er forskriftsmessig. Helsetilsynet har gitt regler om dette i rundskriv IK-26/88. Prøverøret legges i lukket prøvebeholder med absorberende papir, som deretter legges i godkjent forsendelseskonvolutt. Biologisk materiale skal enten sendes som A-post eller som særpakke. Sendingen skal helst leveres over skranke (post i butiukk), ikke legges i postkasse. Det skal tilstrebes kortest mulig forsendelsestid. Fullblodprøver må (med enkelte unntak) ikke fryse. Unngå forsendelser i helgene. Avsender er ansvarlig for korrekt forsendelse. Skader som følge av feilemballering kan medføre erstatnings- og/eller straffeansvar. For nærmere beskrivelse av prøvetakingsrutiner, utstyr osv., henvises det til «Laboratoriepermene» utarbeidet av NOKLUS. Disse permene er distribuert av den lokale laboratoriekonsulent til alle deltagere i kvalitetssikringsordningen.

Publisering av laboratorieresultater

Hvis analyseresultater skal benyttes i vitenskapelige publikasjoner, må dette avtales særskilt med medisinsk ansvarlig lege ved laboratoriet.