TSH (P-TSH)
– Tyreoideastimulerende hormon, thyrotropin, tyreotropin
Indikasjoner
Mistanke om hypo- eller hypertyreose. Kontroll under behandling med tyreoideahormoner eller tyreostatika.
Prøvetaking
Serumrør med gel.
Referanseområder
0 – 1 md.: 0,70 – 18,1 x 10E-3 IU/L
1 – 12 md.: 1,10 – 8,2 x 10E-3 IU/L
1 – 10 år: 0,80 – 6,3 x 10E-3 IU/L
11 – 18 år: 0,50 – 4,6 x 10E-3 IU/L
≥ 18 år: 0,40 – 4,0 x 10E-3 IU/L
Tolkning
Ved hypertyreose er TSH <0,20 x 10E-3 IU/L. Lave verdier sees ved hypertyreose uansett årsak. Pasienter med Graves’ sykdom har lav TSH, høy fritt T4 og/eller høy fritt T3 og positiv TSI. Ved tyreostatikabehandling skal TSH ikke være forhøyet. Det kan ta flere måneder fra pasienten er blitt eutyreot og til TSH ikke lenger er supprimert. Behandlingen styres hovedsakelig etter FT4 verdiene.
Ved primær hypotyreose er TSH >10,0 x 10E-3 IU/L, eller TSH ligger i området 4,0 – 10,0 x 10E-3 IU/L og FT4 < 8 – 10 pmol/L. Ved subklinisk eller mild primær hypotyreose ligger TSH i området 4,0 – 10,0 x 10E-3 IU/L og FT4 > 10 pmol/L. (Ved subklinisk hypothyreose har pasienten ikke hypothyreosesymptomer.) Det måles TSH på alle som ledd i nyfødtscreeningen for å avdekke medfødt hypothyreose. Ved substitusjonsbehandling med tyroksin bør TSH ligge i nedre del av referanseområdet, 0,50 – 1,5 x 10E-3 IU/L, og det er tilstrekkelig å kontrollere substitueringen med TSH. Ved suppresjonsbehandling av pasienter som behandles for tyreoideacancer, bør tyroksindosen være så høy at s-TSH er <0,20-0,50 x 10E-3 IU/L avhengig av sykdomsutbredelse og krav til suppresjonsbehandling.
Lav TSH og lav fritt T4 kan sees ved hypofysær hypotyreose, der hypofysen ikke klarer å produsere nok TSH. Lav TSH kan også sees hos pasienter med alvorlig generell sykdom, da gjerne sammen med lav s-fritt T3.
Flere medikamenter kan enten hemme eller stimulere TSH-sekresjonen. Behandling med glukokortikoider kan gi lave TSH-verdier mens litium kan gi høye verdier. Heterofile antistoffer, for eksempel museantistoffer i pasientens blod kan gi falskt høye eller falskt lave verdier. For mer utfyllende beskrivelse av bakgrunn for analysen og tolkning, vises til Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi.