ANA, Anti-nukleære antistoffer (P-ANA bindevevssykdom as.)
Bakgrunn
Dersom ANA-screeningen er positiv (dvs. >1,0) videresendes prøven til immunologisk avdeling for å bestemme hvilken spesifisitet antistoffet har. Det undersøkes da på anti-ENA (ENA = ekstraherbare nukleære antigener) og anti-dsDNA (ds = double stranded). ENA omfatter bl. a. antigenene Sm, RNP, SS-A/Ro, SS-B/La, Scl-70 og Jo-1.
Indikasjoner
Screeninganalyse ved mistanke om systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens syndrom, sklerodermi eller andre systemiske bindevevssykdommer.
Prøvetaking
Serumrør med gel.
Referanseområde
<0,5 (ratio).
Anbefalte vurderingsgrenser:
Negativ <0,7; Gråsone 0,7 – 1,0; Positiv >1,0.
Prøver med resultat 1,1 og høyere blir videresendt til analyse av spesifikke autoantistoffer.
Tolkning
Positiv ANA-screening uten påvist spesifisitet er et temmelig uspesifikt funn. Betydningen av de enkelte spesifisiteter kan kort oppsummeres slik:
dsDNA (double-stranded DNA): Tilstedeværelse av slike antistoffer i høyere titre er nær patognomonisk for SLE. Anti-dsDNA-titer/-nivå skal kunne reflektere sykdomsaktiviteten.
Sm: Antistoffer mot Sm er nær patognomonisk for SLE, men ses kun hos et mindretall av pasientene og er ikke sikkert relatert til kliniske manifestasjoner.
U1-snRNP: Antistoffet finnes hos alle med mixed connective tissue disease (MCTD), men kan også påvises ved mange andre bindevevssykdommer.
SS-A/Ro: Forekommer særlig ved Sjögrens syndrom, SLE og subakutt kutan lupus erythematosus. Ved primært Sjögrens syndrom er antistoffet assosiert med ekstraglandulære manifestasjoner og medfødt lupus/hjerteblokk.
SS-B/La: Har omtrent samme assosiasjon til sykdom som anti-SS-A, og ses sjelden uten samtidig anti-SS-A.
CENP (centromer B): Er assosiert med en begrenset kutan form for systemisk sklerose, Raynaud-fenomener og CREST-varianten av systemisk sklerose.
Scl-70: Svært spesifikt for systemisk sklerose, der det ses hos ca. 1/3 av pasientene og er assosiert med bl. a. lungefibrose.
Jo-1: Nær diagnostisk for myositt, der det påvises hos ca. 1/4 av pasientene og er assosiert med systemisk affeksjon.
Fibrillarin: Opptrer hos 15% av pasienter med sklerodermi. Indikerer affeksjon av indre organer.
RNA polymerase III: Høy spesifisitet for sklerodermi. Sensitivitet 35 – 40 %.
Ribosomale P-proteiner: Nær patognomonisk for SLE, men ses kun hos et mindretall av pasientene. Antistoffet er assosiert med affeksjon av CNS og lever.
PM-Scl: Er assosiert med systemisk sklerose og myositter, eventuelt overlapsyndromer mellom disse.
PCNA: Svært spesifikt for SLE, men ses kun hos et mindretall av pasientene. Ikke sikkert relatert til kliniske manifestasjoner.
Mi-2 nukleært antigen: Serologisk kjennemerke på polymyositt/dermatomyositt.
Spesifisiteten for de ulike assosierte sykdommene øker med antistoffstyrken. Hyppigheten av positiv ANA uten tilhørende sykdom øker med alderen.
Stikkord: ANA, anti-RNP, anti Sm, anti-SS-A, anti-SS-B, anti-La, anti-Scl-70, anti-Jo-1, anti-dsDNA, anti-nativt DNA, antistoff mot centromer, anti-CENP-B, anti-PCNA, anti-PM-Scl