ANA, Anti-nukleære antistoffer (P-ANA bindevevssykdom as.)

 TEST296 logoBakgrunn
Dersom ANA-screeningen er positiv, videresendes prøven til immunologisk avdeling for å bestemme hvilken spesifisitet antistoffet har. Det undersøkes da på anti-ENA (ENA = ekstraherbare nukleære antigener) og anti-dsDNA (ds = double stranded). ENA omfatter bl. a. antigenene Sm, RNP, SS-A/Ro, SS-B/La, Scl-70 og Jo-1.

Indikasjoner
Screeninganalyse ved mistanke om systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens syndrom, sklerodermi eller andre systemiske bindevevssykdommer.

Prøvetaking
Serumrør med gel.

Referanseområde
<0,5 (ratio).

Anbefalte vurderingsgrenser:
Negativ <0,7; Gråsone 0,7 – 1,0; Positiv >1,0.

Tolkning
Positiv ANA-screening uten påvist spesifisitet er et temmelig uspesifikt funn. Betydningen av de enkelte spesifisiteter kan kort oppsummeres slik:

dsDNA (double-stranded DNA): Tilstedeværelse av slike antistoffer i høyere titre er nær patognomonisk for SLE. Anti-dsDNA-titer/-nivå skal kunne reflektere sykdomsaktiviteten.

Sm: Antistoffer mot Sm er nær patognomonisk for SLE, men ses kun hos et mindretall av pasientene og er ikke sikkert relatert til kliniske manifestasjoner.

U1-snRNP: Antistoffet finnes hos alle med mixed connective tissue disease (MCTD), men kan også påvises ved mange andre bindevevssykdommer.

SS-A/Ro: Forekommer særlig ved Sjögrens syndrom, SLE og subakutt kutan lupus erythematosus. Ved primært Sjögrens syndrom er antistoffet assosiert med ekstraglandulære manifestasjoner og medfødt lupus/hjerteblokk.

SS-B/La: Har omtrent samme assosiasjon til sykdom som anti-SS-A, og ses sjelden uten samtidig anti-SS-A.

CENP (centromer B): Er assosiert med en begrenset kutan form for systemisk sklerose, Raynaud-fenomener og CREST-varianten av systemisk sklerose.

Scl-70: Svært spesifikt for systemisk sklerose, der det ses hos ca. 1/3 av pasientene og er assosiert med bl. a. lungefibrose.

Jo-1: Nær diagnostisk for myositt, der det påvises hos ca. 1/4 av pasientene og er assosiert med systemisk affeksjon.

Fibrillarin: Opptrer hos 15% av pasienter med sklerodermi. Indikerer affeksjon av indre organer.

RNA polymerase III: Høy spesifisitet for sklerodermi. Sensitivitet 35 – 40 %.

Ribosomale P-proteiner: Nær patognomonisk for SLE, men ses kun hos et mindretall av pasientene. Antistoffet er assosiert med affeksjon av CNS og lever.

PM-Scl: Er assosiert med systemisk sklerose og myositter, eventuelt overlapsyndromer mellom disse.

PCNA: Svært spesifikt for SLE, men ses kun hos et mindretall av pasientene. Ikke sikkert relatert til kliniske manifestasjoner.

Mi-2 nukleært antigen: Serologisk kjennemerke på polymyositt/dermatomyositt.

Spesifisiteten for de ulike assosierte sykdommene øker med antistoffstyrken. Hyppigheten av positiv ANA uten tilhørende sykdom øker med alderen.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,