Anti-deamidert gliadin (IgG) (P-anti-Deamidert gliadinpeptid (IgG))
– anti-deamidert Gliadin (IgG), anti-Gliadin (IgG), deamidert
Bakgrunn
Gluten består av to hovedgrupper proteiner, gliadiner og gluteniner. Gliadin antas å utgjøre den toksiske faktoren, som assosieres med cøliaki. Deamidering av gliadin synes å spille en sentral rolle i cøliakiens patogenese. Vevs-transglutaminasen (tTG) medvirker til å utvikle skader i tynntarmens mucosa ved å deamidere gliadin til reaktive peptider. Disse peptidene binder seg med høy affinitet til HLA DQ2 og DQ8 molekyler, som resulterer i en forsterket T-celle-respons som antas å skade tynntarmslimhinnen. De deamiderte gliadinene stimulerer B-lymfocytter til å danne antistoffer bl.a. anti-deamidert gliadin (IgG). Hos små barn skal anti-deamidert giladinpeptid (IgG) ha høyere sensitivitet enn anti-tTG (IgA). Kombinasjonen anti-deamidert gliadinpeptid (IgG) og anti-vevs-transglutaminase (IgA) har høy sensitivitet og spesifisitet for cøliaki, også hos små barn og pasienter med IgA-mangel.
Indikasjoner
Mistanke om gluten-indusert enteropati (cøliaki) og dermatitis herpetiformis. Kontroll av behandling med glutenfri diett. Antistoffer mot anti-vevstransglutaminase (IgA) bør også 
alltid undersøkes.
Prøvetaking
Serumrør med gel.
Ved screening for cøliaki må pasienten ikke ha stått på glutenfri diett.
Referanseområde
< 7 U/mL (Gråsone: 7 – 10 U/mL)
Tolkning
IgG anti-deamidert gliadin har sensitivitet og spesifisitet smmenliknbar med IgA anti-transglutaminase. Se også anti-tTG (IgA).