Kortisol (P-Kortisol kl 08 og P-Kortisol kl 20)
– Cortisol, substans F
Indikasjoner
Mistanke om binyrebarkhyperfunksjon eller binyrebarkinsuffisiens.
Prøvetaking
Serumrør med gel.
Pga. den store døgnvariasjonen bør det tas en morgenprøve (kl 07-09) og eventuelt en kveldsprøve (kl 18-21) . Angi tidspunktene. Pasienten skal unngå sterk fysisk aktivitet og psykisk stress før og under prøvetakingen. Analyse av kortisol i tilfeldige blodprøver har liten diagnostisk verdi.
Referanseområder
Morgenverdi: 240 – 730 nmol/L
Kveldsverdi: < 50 % av morgenverdien
Barneverdier:
| 0–2 år Morgen 0–2 år Kveld 2–11 år Morgen 2–11 år Kveld 11–18 år Morgen 11–18 år Kveld |
28–938 nmol/L 28–828 nmol/L 28–911 nmol/L 28–662 nmol/L 28–773 nmol/L 28–607 nmol/L |
Tolkning
Konsentrasjonen av kortisol i serum er høyest om morgenen og lavest om natten (barn under 2 år har ingen tydelig døgnvariasjon). I tillegg sees hurtige, til dels betydelige, spontane kortisoltopper i løpet av døgnet. Konsentrasjonen i serum er særlig påvirket av stress, slik som fysisk aktivitet, sykdom, traumer, operasjoner og psykiske belastninger. Graviditet og østrogener øker konsentrasjonen av transkortin (CBG) i plasma og derved totalkonsentrasjonen av kortisol. Høye verdier sees ved binyrebarkhyperplasi og binyrebarkadenom (Cushings syndrom), ved hypofysær overproduksjon av ACTH (Cushings sykdom) og ved ektopisk ACTH-produksjon. Manglende døgnvariasjon er et tidlig tegn på binyrebarkhyperfunksjon. Lave verdier sees ved primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom), hypofysesvikt og ved bruk av syntetiske glukokortikoider. For mer utfyllende beskrivelse av bakgrunn for analysen og tolkning, vises til Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi.