LH (P-LH)
– Luteiniserende hormon, lutropin, lutotropin
Indikasjoner
Diagnostikk av sykdommer i hypothalamus-hypofyse-gonadesystemet. Beregning av ovulasjonstidspunkt. Påvisning av inntrådt klimakterium. Mistanke om sviktende gonadefunksjon. Tidlig, sen eller manglende pubertetsutvikling. Polycystisk ovarialsyndrom (PCOS). Mistanke om bruk av suprafysiologiske doser testosteron og / eller anabole steroider.
Prøvetaking
Serumrør med gel.
Referanseområder
Follikkelfase: 1,9 – 13 IU/L
Midtsyklus: 8,7 – 76 IU/L
Lutealfase: 0,5 – 17 IU/L
Menopause: 16 – 54 IU/L
Menn: 1,5 – 9,3 IU/L
Barn: Kjønns- og aldersspesifikke referanseområder og forventede verdier for ulike utviklingsgrader (Tanner-stadium) fremkommer på svarrapporten.
Tolkning
LH er et gonadotropin, et gonadestimulerende hormon, som produseres i hypofyseforlappen. Hos kvinner induserer LH ovulasjon, opprettholder corpus luteums funksjon og stimulerer denne til produksjon av progesteron. Hos menn stimulerer LH testosterondannelsen i testiklenes interstitialceller (Leydig-celler). Barn har meget lave konsentrasjoner av LH i blodet. Under puberteten stiger konsentrasjonen til voksent nivå. Hos kvinner i fertil alder varierer konsentrasjonen i løpet av menstruasjonssyklus. Den høyeste konsentrasjon sees like før ovulasjonen. Ved menopause stiger LH-konsentrasjonen som et resultat av sviktende ovariefunksjon. I graviditeten og ved bruk av p-piller er konsentrasjonen svært lav. Hos voksne menn svarer konsentrasjonen omtrent til basalnivået hos fertile kvinner. Ved gonadeinsuffisiens sees høye verdier. For mer utfyllende beskrivelse av bakgrunn for analysen og tolkning, vises til Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi.