PSA (P-PSA)

– Prostata-spesifikt antigenTEST296 logo

Indikasjoner
Kontroll av pasienter med kjent cancer prostatae. Diagnostikk ved klinisk mistanke om cancer prostatae. Utredning av pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav.

Prøvetaking
Serumrør med gel.

Referanseområder

Menn:
<39 år: <1,5 µg/L
40 – 44 år: <2,0 µg/L
45 – 49 år: <2,0 µg/
50 – 54 år: <2,5 µg/L
55 – 59 år: <3,5 µg/L
60 – 64 år: <4,5 µg/L
65 – 69 år: <6,5 µg/L
70 – 74 år: <10 µg/L
75 – 79 år: <12 µg/L
>80 år: <15 µg/L
Referansegrensene er hentet fra et pågående forskningsprosjekt (pr. januar 2025) basert på resultater fra polikliniske pasienter uten påfølgende prostatakreftdiagnose og innebærer høyere øvre referansegrense for menn >65 år. Disse referanseområdene er anbefalt av en arbeidsgruppe nedsatt av NOKLUS som kom med sin anbefaling i et brev til norske laboratorier datert 27.11.2024

Tolkning
Høy s-PSA kan sees etter grundig rektal eksplorasjon (litt forhøyet hos noen få pasienter), prostatamassasje, prostatabiopsi, cystoskopi, kateterisering av urinblære og transurethral reseksjon av prostata. Verdier over 40 µg/L indikerer cancer med stor sannsynlighet hvis akutt prostatitt kan utelukkes. Ved verdier over 100 µg/L er fjernmetastaser sannsynlig. P-PSA kan også være forhøyet ved benign prostatahyperplasi, prostatitt, prostatainfarkt og akutt urinretensjon. Hvis pasienten er behandlet med radikal prostatektomi, vil påvisbare mengder av PSA i serum 3 uker etter inngrepet tyde på gjenværende prostatavev eller gjenværende cancer, nedre målegrense 0,10 µg/L. Hos pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav, vil en tydelig forhøyet PSA indikere cancer prostatae som årsak til metastasene. For mer utfyllende beskrivelse av bakgrunn for analysen og tolkning, vises til Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi.

 

Stikkord: